To liv

To liv er Christi Sjetnes tredje bok – etter Dag blir ikke dag og Skyggebarn. Den første og den siste tar begge for seg den altoverskyggende sorgen det er å miste et barn ved selvmord.

Dag blir ikke dag er en sterk skildring av den unge moren Hannas overlevelse i tragedien – fra et tredjepersonsperspektiv. I To liv kommer vi tettere på – i vare, vakre og såre dikt som veksler med korte, prosalyriske tekster.

Jeg-perspektivet gir leseren en nærhet til et sorgens landskap, en vandring – tidvis i tåke, men også med vakre glimt av skjønnhet, liv og varme. Det knappe språket og valget av nynorsk målform bidrar til en ren og opphøyd tone som kler temaet. Dette er spesielt merkbart i diktene – men også i de prosalyriske tekstene – som utfyller og gir god sammenheng til helheten. Jeg må også få nevne de vakre tegningene – både på omslaget og inni boka.

I «Digtets Aand» uttrykker J.S. Welhaven hva som kan sies å være det ultimate dikt: «...det Uudsigelige skal Diktet røbe dog». Kan det være noe av dette vi fornemmer i To liv? – Duften og smaken av det etterlengtede; en dirrende tone mellom linjene.

Kjære Christi Sjetne.

Takk for at du skrev boken To liv. Takk for at du lot meg slippe inn og kjenne på nærheten, sårheten og kjærligheten. Jeg kunne sanse de svake vingeslagene til en sommerfugl, føle de lette bena til en marihøne og lytte til små føtter og fire hundepoter.

Duften av mose og gamle stubber tøt ut av sidene, båndet til et barn fløt mellom permene.

Bøkene dine berører og går i dybden på hvordan vi mennesker må tåle at vi brister. De handler om kjærlighet og sorg, om å miste, men samtidig å finne. De handler om bånd som aldri kan brytes, og om hvordan et barns selvmord endevender en mors liv.

Du skriver sjeldent godt og tar oss med inn i en verden få av oss kjenner til, men alle bør vite om. Dette er nydelig, Christi. Tusen takk.

To liv er utrolig sterk lesing! Jeg kjente på sårheten, nærheten og kjærligheten.

Det tette båndet mellom mor og datter som alltid vil være der. Ubeskrivelig vakkert skrevet, og umulig å ikke bli berørt. Tårene renner!

Av de tre flotte bøkene Christi Sjetne har gitt ut, er To liv den beste. Og det sier mye. Sorg og savn, og en inderlig kjærlighet til barnet som ikke orket livet, går rett i hjertet.

I Dag blir ikke dag skriver hun om hvordan leve videre etter å ha mistet et barn. I To liv trer datteren som valgte bort livet, tydelig fram: En vakker sjel som ikke taklet alt det vonde i verden. Jeg anbefaler Christis bøker på det varmeste.