Min kontaktinformasjon
-
Vangsveien 17
1470 Lørenskog -
Preloader Close
Vangsveien 17
1470 Lørenskog
Jeg har vært lærer i Lørenskog i 40 år, 25 i ungdomsskolen og 15 i videregående, og i alle disse åra har jeg hatt god kontakt med elevene mine. Når jeg senere etterutdannet meg til spesialpedagog, fikk jeg også arbeidet mye med ungdommer som har trengt mer enn vanlig undervisning. Arbeidet har derfor vært både givende og meningsfullt.
Dag blir ikke dag av Christi Sjetne ble utgitt 15. mai 2023 og er en sterk og personlig fortelling om sorg etter tapet av forfatterens datter, som tok sitt eget liv. Boken utforsker den pågående kampen med sorg, samtidig som den belyser håpet om å finne mening etter en ufattelig tragedie. Leserene kan forvente en dyptfølt og åpenhjertig beretning om kjærlighet, tap og den indre styrken som kreves for å fortsette livet etter en slik prøvelse.
Skyggebarn følger lille Mille fra hun er fire år. Vi opplever verden gjennom hennes øyne, og den er ikke bare lett. Den ene trygge i familien, er mormor. Mor er borte, far har åpenbart alkoholproblemer. Mille forstår ikke hvorfor storebroren har mareritt, og hun føler med ham når han strever på skolen. Her svikter hjemmet, og her svikter barnevern og skole. Boka gir tanker om hvor viktig det er for et barn å føle seg sett og å være trygg. Voksne, ansvarlige bør våkne og se hva vi gjør mot den oppvoksende generasjon.
Skyggebarn er blitt til ut fra minner i en barndom og ut fra alle elevene forfatteren har møtt gjennom 40 år. Altfor mange barn og unge strever, blir ikke sett, og vi voksne har et ansvar.
Jeg vokste opp på Lillehammer i en familie der kunst, kultur og litteratur var viktig. Samtidig ble både skog og fjell mye brukt, og fremdeles er naturen viktig for å kople ut og få inspirasjon. Som barn var det Jotunheimen som oftest lokket, og i dag har jeg også funnet Island som mitt andre hjemland. Jeg tror noen ganger at jeg må ha vært islandshest i et tidligere liv, og løpt fritt over de endeløse lavaviddene.
Skrivingen har alltid vært viktig for meg. Broren min, som var kunstmaler hele livet, hadde en gang en drøm om at vi skulle lage barnebok sammen. Han skulle illustrere, og jeg skulle dikte. Prosjektet forsvant i barn og jobb, men jeg har jo likevel alltid skrevet, om ikke med tanke på å gi ut. Det gjør jeg først nå, og det er fordi jeg vet at altfor mange foreldre har ett barn for lite, og de kjenner seg trolig like hjelpeløse som meg, i kampen med sorgen og savnet. Jeg vet også at det finnes en mengde mennesker som trenger hjelp til å forstå hvordan de kan støtte og hjelpe i slike situasjoner. Savnet forsvinner jo aldri.
På familiefronten er det mann, sønn og to voksne barnebarn, alle nære i livet mitt.
